Valgnatta
Vis kort sammendrag på engelskSkjul sammendraget
Hva den handler om: On election night in Tromsø, first-time vote counter Hedvig finds that one polling station has one ballot fewer than the electoral roll says it should. The strict head of the count will not let anyone go home until the numbers add up, and the answer arrives at a quarter past eleven, by taxi, in a suit.
Hedvig hadde meldt seg som valgfunksjonær fordi hun trengte pengene, og fordi hun studerte statsvitenskap og syntes at hun burde ha sett et valg fra innsiden. Hun hadde sett for seg noe spennende. Spente politikere, kaffe og nyhetssendinger på storskjerm. I stedet satt hun ved et langt bord i en sal i rådhuset i Tromsø med gummihansker på og en bunke stemmesedler foran seg. Klokka var nesten ti på kvelden, valglokalene hadde stengt for en knapp time siden, og de første urnene var kommet inn med bil fra hele kommunen.
Lederen for opptellingen het Torgeir. Han hadde jobbet med valg i kommunen i tjuefem år, og han snakket om reglene for opptelling med samme alvor som andre snakket om religion. Før de begynte, hadde han holdt en kort tale. «I kveld er det ingen som runder av. Hvis tallene ikke stemmer, finner vi ut hvorfor. Den foreløpige opptellingen gjøres for hånd, og det er en grunn til det. Folk skal kunne stole på hver eneste stemme.»
Arbeidet var mer monotont enn Hedvig hadde trodd. Stemmesedlene ble sortert i bunker etter parti, telt og så telt en gang til av en annen person. Hver urne fra hvert valglokale hadde et tall som skulle stemme: antallet velgere som var krysset av i manntallet. Hvis tusen personer hadde stemt, skulle det ligge tusen stemmesedler i urnen. Det var så enkelt, og så strengt.
Makkeren hennes var en pensjonert lektor som het Signy. Hun hadde vært med på opptellingen ved hvert valg siden hun gikk av med pensjon, og hun talte stemmesedler raskere enn en maskin. Mens de jobbet, fortalte hun om valgnetter på åttitallet, da resultatene ble ringt inn til radioen og folk satt oppe til langt på natt for å høre dem. I dag sto prognosene på telefonen før de hadde åpnet den første urnen.
Klokka halv elleve var nesten alt ferdig. Hedvig og Signy hadde telt stemmene fra en skole på Kvaløya. Manntallet viste at åtte hundre og tolv velgere hadde stemt der. De hadde telt åtte hundre og elleve stemmesedler. De telte på nytt. Det var fortsatt åtte hundre og elleve. Hedvig rakte opp hånda, slik hun hadde lært. Torgeir kom bort, og da han hørte tallene, trakk han en stol fram og satte seg. «Én for lite. Da teller vi igjen. Begge to, hver for seg.» «Vi har allerede telt to ganger. Kan det ikke bare være en feil i manntallet? En som har trykket på feil navn?» «Det kan det. Men vi antar ikke noe før vi har undersøkt alt annet.»
De telte en tredje gang, sakte, seddel for seddel. De sjekket om to sedler hadde klistret seg sammen. De så i bunnen av urnen, under bordet og i papirkurven. Torgeir ringte lederen av stemmestyret ute på skolen, som forsikret ham om at ingen sedler var blitt liggende igjen. Hedvig begynte å forstå at hun ikke kom hjem før midnatt. «Hva skjer hvis vi ikke finner den?» «Da skriver vi det i protokollen, og vi forklarer så godt vi kan. Alt som avviker, skal forklares. Det er ikke noen skandale med én seddel. Men det er heller ikke noe vi feier under teppet.»
Hedvig så på ham. Han var en mann som brukte slips på en mandag kveld i september, og som ble urolig av én manglende stemmeseddel i en kommune med nesten åtti tusen innbyggere. Hun syntes det var litt komisk. Samtidig kjente hun en uventet respekt for ham. «Har du noen gang opplevd at det ikke stemte?» «Mange ganger. Og hver gang har det vært en forklaring. En valgfunksjonær som la sedler i feil eske. En urne som sto i feil bil. Én gang hadde en hund vært innom valglokalet. Det er nesten alltid mennesker, og nesten aldri juks.»
Klokka kvart over elleve ringte vakta i resepsjonen nede. Det sto en eldre herre der som insisterte på å snakke med den som hadde ansvaret for valget. Han nektet å gå før han hadde fått det. Torgeir så på Hedvig, og de gikk ned sammen. I trappa sa ingen av dem noe. Hedvig tenkte at det sikkert var en mann som ville klage på at valglokalet hadde vært for kaldt, eller at stemmesedlene hadde for liten skrift. Hun hadde hørt at det skjedde hvert valg. Torgeir rettet på slipset.
I resepsjonen sto en svært gammel mann i mørk dress, rødt slips og blankpussede sko. Han støttet seg på en stokk og holdt hatten i den andre hånda. Ute på gata ventet en taxi med motoren i gang. «Eilert Hansen, Kvaløya. Jeg har gjort noe dumt, og jeg kommer for å rette det opp.» Fra innerlomma tok han fram en stemmeseddel, brettet på midten. Hedvig kunne se det blå stempelet fra valglokalet i hjørnet. «Jeg har stemt ved hvert eneste valg siden 1953. Jeg har aldri gått glipp av ett. I dag fikk jeg stemplet seddelen min, og så kom det en dame jeg ikke hadde sett på førti år og ville prate. Da jeg kom hjem og hengte opp dressjakka, fant jeg den i lomma. Jeg har ikke fått sove.»
Torgeir tok imot seddelen forsiktig, uten å brette den ut. Det var stille i resepsjonen. Hedvig visste hva reglene sa, og hun så at Torgeir også visste det. Valglokalene hadde stengt klokka ni. En stemmeseddel som ikke var lagt i urnen, kunne ikke telles. «Herr Hansen, jeg må dessverre si at stemmen Deres ikke kan telles i år. Den ble ikke lagt i urnen før valget var slutt.» «Det skjønte jeg nesten. Men dere mangler en seddel, ikke sant?» «Det stemmer. Vi har lett etter den i snart en time.» «Da har jeg i hvert fall ikke ødelagt tellingen deres. Det var det jeg var redd for.»
Torgeir la seddelen i en konvolutt uten å se hva som sto på den, og forseglet den. Han lovet at den skulle oppbevares sammen med protokollen. Eilert nikket fornøyd, tok på seg hatten og gikk ut til taxien. På vei ut snudde han seg i døra. «Neste gang legger jeg den i urnen før jeg begynner å prate med damer.»
Hedvig ble stående i døra og se etter taxien som forsvant ned gata. Hun tenkte på alle forelesningene hun hadde hørt om demokrati, om valgordninger og om tillit til institusjoner. Ingen av dem hadde handlet om en nittifire år gammel mann som ikke fikk sove fordi én stemmeseddel lå i feil lomme.
Oppe i salen satte Torgeir seg ved bordet med protokollen. Hedvig så ham skrive, med en sirlig håndskrift som hørte til en annen tid. Da han var ferdig, snudde han arket mot henne, så hun kunne lese det. Avvik på én stemmeseddel, valglokale Kvaløya. Forklaring: Velgeren tok seddelen med seg hjem ved en feil. Han kom tilbake med den klokka kvart over elleve, i taxi og i dress. Seddelen er ikke telt. «Trenger du å ha med det om dressen?» «Protokollen skal være nøyaktig.»