Gjestene i hytta
Vis kort sammendrag på engelskSkjul sammendraget
Hva den handler om: Ragnhild and Øystein rent out their old turf-roofed cabin in Telemark for the first time, and the Spanish guest's app-translated messages grow more alarming: a man on the roof, a grandmother eaten, a passenger who won't leave the car. Each turns out to be the neighbour's goat or the jam in the freezer, and the last message shows the guests have fixed the step Øystein has meant to fix for ten years.
Hytta til familien Bakken ligger ved et lite vann i Telemark, en halv time fra Rauland. Den er gammel og rød, og på torvtaket vokser det gress og blomster. I tjue år hadde familien brukt den hver sommer, men i år skulle de til Hellas. Da fikk Ragnhild en idé. «Vi kan leie ut hytta! Alle gjør det nå.» Øystein, mannen hennes, var ikke sikker. «Fremmede folk i hytta vår? Hva om de ødelegger noe?» «Det går fint. Jeg skriver en god beskrivelse.»
Etter to dager kom den første bestillingen. En familie fra Valencia ville leie hytta i to uker i juli. Faren, Javier, skrev at han ikke kunne norsk, men at han hadde en app som oversatte alt. Ragnhild sendte ham en lang e-post om nøkkelen, vannet og utedoen. Hun gledet seg til å høre hva gjestene syntes.
Den første kvelden kom en melding. «Hei! Vi er i hytta. Den er fantastisk. Men hvem er mannen på taket?» Ragnhild viste meldingen til Øystein, og han ble helt blek. «En mann på taket? Ring politiet!» Men Ragnhild ringte heller naboen, Halvor, som bor på gården nedenfor. Halvor lo lenge i telefonen. Det var ingen mann. Det var geita hans, Rosa, som pleier å spise gresset på torvtaket. Litt senere sendte Javier et bilde av seg selv og Rosa. Begge så fornøyde ut.
Neste dag kom en ny melding. «Tusen takk. Vi har spist bestemor. Hun var veldig god.» Nå ble Ragnhild også blek. Så husket hun fryseren i boden. Der sto det seks bokser med bringebærsyltetøy, og på hver boks hadde hun skrevet «Bestemors». Hun lo så mye at hun måtte sette seg ned. Øystein lo ikke. Han var veldig glad i bestemors syltetøy.
Den tredje meldingen var den rareste. «Unnskyld. Bilen vår har fått en ny passasjer. Hun vil ikke gå ut. Hva gjør vi?» Ragnhild ringte Halvor igjen. Han gikk opp til hytta med en bøtte havre, og der satt Rosa i baksetet på leiebilen. Hun hadde allerede spist et kart over Telemark og en hel pakke med kjeks. «Leiebilen! Hvem må betale for den?» spurte Øystein. Men Javier skrev at bilen var hel, og at Rosa var den beste turisten i Telemark.
Meldingene fortsatte hele uka. Javier hadde fyrt i ovnen uten å åpne spjeldet, så hele hytta luktet røyk. Barna hadde fått en fisk i vannet, og nå ville de spise den til frokost hver dag. Halvor gikk opp til hytta nesten hver kveld, og han ble der lenger og lenger, for han trivdes godt med den spanske familien. Øystein begynte å sove dårlig. «Hva sa jeg? Fremmede folk ødelegger alt.» «Ingenting er ødelagt. Bortsett fra et kart.»
Den siste dagen kom en lang melding med et bilde. Først forsto ikke Ragnhild hva hun så på. Det var hytta, men trappa foran døra var ny, og den lyste av fersk maling. «Takk for to fine uker. Trappa var litt dårlig, så Halvor og jeg har bygd en ny. Jeg er snekker. Vi kommer tilbake neste sommer, og da tar vi med oss bestemor.» «Den ekte bestemora, håper jeg,» sa Ragnhild.
Øystein så lenge på bildet. Den gamle trappa hadde vært dårlig i ti år, og hver eneste sommer hadde han tenkt at han skulle fikse den. Han ga telefonen tilbake til Ragnhild. «Neste sommer vil jeg også til hytta. Kan du spørre Javier om vi får leie den av ham?»