
Bunaden
Da bestemor Magnhild døde, fikk Sanna bunaden hennes. Det var en vossabunad, sydd i 1968, med et rødt liv og et brodert bryst med tusenvis av små glassperler. Sanna hadde beundret den hver 17. mai siden hun var liten. Nå hang den i skapet hennes i Bergen, og om tre uker skulle søsteren hennes gifte seg på Voss. Det var bare ett problem: Bestemor hadde vært en liten dame, og Sanna var ikke det. Da hun prøvde livet, manglet det seks centimeter før hektene møttes.
200 historier til. Ett kjøp.
Én betaling låser opp alle nåværende og fremtidige historier på alle nivåer.
- Engangskjøp, ikke et abonnement.
- Krever en gratis konto, så kjøpet følger deg til alle enhetene dine.
- En gratis konto gir deg 25 ordforklaringer om dagen. Låser du opp alle historiene, får du flere, innenfor rimelige grenser.
Logg inn for å se prisen og låse opp hele biblioteket.
Hva den handler om: Sanna inherits her grandmother's Voss bunad, which is six centimeters too small, and the 84-year-old seamstress who once sewed it refuses to add a zipper or let it out properly. When she opens the seams she finds that the grandmother had secretly enlarged it herself in 1974, with a note addressed to the seamstress: 'You said it couldn't be done. It could.'