
Blodgiveren
Vis kort sammendrag på engelskSkjul sammendraget
Hva den handler om: Nabil, who works at Bodø airport, has been terrified of needles since childhood, but a colleague talks him into becoming a blood donor. A nurse gets him through it by talking about Bodø/Glimt, and months later a text message tells him his blood has been used, though he will never know by whom.
Nabil hadde vært redd for sprøyter siden han var liten gutt i Casablanca. Når han måtte ta en vaksine, så han alltid i taket og telte til hundre. Nå jobbet han på flyplassen i Bodø. En morgen i pausen leste kollegaen hans, Gry, høyt fra avisa. «Blodbanken mangler blod, særlig om sommeren. De trenger nye givere.» Hun la fra seg avisa og så på Nabil. «Du er ung og frisk. Du kan gi blod.» «Jeg? Aldri. Jeg besvimer når jeg bare ser ei nål.» «Jeg har gitt blod i femten år. Det tar ti minutter, og etterpå får du kaffe og vafler.»
Nabil sa nei. Men om kvelden kunne han ikke slutte å tenke på det. Hver eneste dag trenger noen blod etter en ulykke, en fødsel eller en operasjon. Og han hadde vært heldig hele livet. Han fylte ut et skjema på nettet. Så måtte han ta en blodprøve. Han så i taket og telte til hundre, og det gikk bra.
Tre uker senere lå han i en stor stol i blodbanken. Sykepleieren het Jorunn. «Er du redd?» «Veldig.» «Da snakker vi om noe annet. Holder du med Glimt?» Selvfølgelig holdt Nabil med Glimt. Alle i Bodø holdt med Glimt. De snakket om forrige kamp, om det gule skjerfet hans og om treneren. Plutselig sa Jorunn at de var ferdige. «Ferdig? Men du har jo ikke stukket meg ennå!» «Jo, for ti minutter siden. Du har gitt nesten en halv liter.» Etterpå spiste han tre vafler. Han var stolt, og litt svimmel.
Månedene gikk, og Nabil glemte nesten hele saken. Så, en kald morgen i februar, fikk han en melding fra blodbanken mens han sto ute ved et fly. Blodet hans var brukt, og blodbanken ville si takk. Nabil så lenge på mobilen. Hvem hadde fått det? En gammel mann? Ei ung mor som nettopp hadde fått en baby? Det sto ingenting om det, og han kom aldri til å få vite det. Samme kveld bestilte han en ny time i blodbanken. Han var fortsatt redd for sprøyter. Men nå visste han hva han skulle snakke om.