Søndagsturen
What it's about: The family's Sunday tradition is a forest walk to a waffle café. When little Theo, the self-appointed forest expert, suddenly vanishes from the path, everyone panics, and they find him on a bench outside the café eating a waffle.
Hver søndag går familien min på tur i skogen. Det er en gammel tradisjon hos oss, og denne søndagen var ikke noe unntak. Mamma, pappa, lillebroren min Theo og jeg tok på oss gode sko og varme jakker og kjørte til en parkeringsplass ved skogkanten.
Det var mange andre familier der. Alle skulle samme vei: til den lille kafeen midt i skogen, der de har de beste vaflene i hele byen.
Vi gikk på en bred sti. Trærne var høye og grønne, og vi hørte fuglene synge. Theo er seks år, og han løper alltid foran oss. Han sier at han er en ekspert på skogen.
Etter en halvtime stoppet pappa. «Hvor er Theo?» Vi så oss rundt. Stien var tom. Vi ropte navnet hans, men ingen svarte. Mamma ble blek. «Du skulle passe på ham!» «Jeg trodde han gikk sammen med deg!»
«Han kan ikke ha gått langt,» sa mamma. Vi gikk fort videre og ropte hele tiden. «Theo! Theo!» Hjertet mitt banket, og jeg tenkte på alle de mørke delene av skogen.
Så kom vi rundt en sving, og der lå kafeen, en liten, rød hytte. På en benk utenfor satt Theo med en stor vaffel i hånda. Han vinket til oss. Han fortalte at han hadde tatt snarveien, og at en snill dame hadde gitt ham en vaffel mens han ventet.
Mamma ga ham en lang klem, og pappa sa at han måtte vente på oss neste gang. Så kjøpte vi vafler med syltetøy og rømme og varm kakao til alle. Vi satt i sola og koste oss. Theo var den eneste som fikk to vafler.