Passbildet
Show quick summaryHide summary
What it's about: Dmitri has finally been allowed to stay in Norway and must have his photo taken for his residence card at the police in Bergen, without smiling. He is far too happy to stop, until the officer invents a very long wait for a new appointment.
Dmitri hadde ventet på svar i nesten to år. Nå satt han på en stol hos politiet i Bergen. Han skulle få oppholdskort. Bak en liten skjerm satt en kvinne i uniform. Hun het Hilde. «Først tar vi fingeravtrykk. Så tar vi bildet.» Dmitri la fingrene på en liten skanner. Det gikk fort.
«Se rett inn i kameraet. Munnen skal være lukket. Og du skal ikke smile.» «Ikke smile? Det er lett.» Men det var ikke lett. Dmitri smilte. Han kunne ikke la være. Han hadde fått ja, og nå kunne han bli i Norge. «Nei, nå smiler du igjen.» «Unnskyld. Jeg prøver en gang til.»
«Tenk på noe trist.» Dmitri tenkte på katten sin. Men katten var ikke trist. Den var tjukk og lat, og den sov på puta hans hver natt. Han smilte enda mer. «Tenk på noe kjedelig, da.» «Norskkurset? Nei, det er morsomt.» «Regnet i Bergen?» «Jeg liker regnet i Bergen.»
Hilde sukket. Bak Dmitri sto det en lang kø. Hun så på klokka. «Hvis bildet ikke blir bra, må du bestille ny time. Neste ledige time er i mars.» Det var oktober. Dmitri ble helt stille. Han ble grå i ansiktet og så veldig alvorlig ut. Klikk. «Perfekt. Takk!» «Mars? Er det sant?» «Nei. Men nå har vi et fint bilde.»
To uker senere lå det et brev i postkassa. Dmitri åpnet det på trappa. På kortet så han streng og sint ut, som en mann som nettopp har mistet bussen. Nå ligger kortet i lommeboka hans. På bildet er han sur. Men hver gang han tar det fram, smiler han.