Påskekrim
What it's about: At their cabin on Hardangervidda at Easter, Tone reads a crime novel about a murder at a mountain cabin. Late at night she hears footsteps in the snow and sees a light moving between the trees. There's a knock at the door, and it's a lost neighbour on skis.
Hver påske drar Tone og Arild til hytta på Hardangervidda. De går på ski om dagen og leser om kvelden. Det er en gammel norsk tradisjon å lese krim i påsken, og Tone elsker det. I år hadde hun med seg en tykk bok om et mord på en fjellhytte.
Den tredje kvelden satt Tone foran peisen og leste. Arild hadde sovnet i sofaen. Det var helt stille ute. Boka var så spennende at hun nesten glemte å puste. I boka gikk noen rundt hytta i mørket.
Da hørte hun det. Knirk, knirk. Noen gikk i snøen utenfor vinduet. Tone ble helt kald. Hun la fra seg boka og så ut. Et lite lys beveget seg mellom trærne, og det kom nærmere.
«Arild! Våkn opp!» hvisket hun og ristet ham. «Hva er det?» «Det er noen ute. Med lommelykt. Midt på natta!» Arild reiste seg og tok den store lommelykten som hang ved døra. Tone kjente at hjertet banket hardt.
Så banket det på døra. Tre harde slag. Arild åpnet forsiktig. Utenfor sto en mann med hodelykt og ski på skuldra. Han hadde snø i skjegget. «Unnskyld! Jeg heter Gunnar, og jeg har hytta på andre siden av vannet. Jeg gikk meg vill i mørket, og så så jeg lyset deres.»
Tone pustet ut. Arild inviterte Gunnar inn, og de ga ham varm kakao og en appelsin. Gunnar fortalte at han hadde gått på ski i seks timer. «Hva leser du?» spurte han og pekte på boka. «En krim. Om et mord på en fjellhytte.» «Spennende! Hvem er morderen?»
Tone bladde til siste kapittel og leste. Så så hun opp på Gunnar. «Naboen,» sa hun. Det ble stille et øyeblikk. Så begynte alle tre å le.