Norskprøven
What it's about: Priyanka, a nurse from India working in Hamar, takes the oral part of Norskprøven, which she needs for her job and her citizenship application. Her partner in the test is just as nervous, and the topic is winter sports, which she never prepared for, but a question to her partner and a word she explains with other words carry them both through.
«Kandidat nummer tolv og kandidat nummer tretten? Dere kan komme inn nå.» Priyanka reiste seg så fort at hun nesten mistet vannflaska. Hun hadde sittet på gangen på en skole i Hamar i tjuefem minutter, og hjertet hadde banket hele tiden. I dag skulle hun ta den muntlige delen av Norskprøven.
Priyanka var sykepleier fra Kerala i India. Hun hadde bodd i Norge i fire år og jobbet på et sykehjem i Hamar. Hun trengte et godt resultat, både for jobben og fordi hun ville søke om å bli norsk statsborger. Hun hadde øvd i flere måneder. Hver kveld hadde hun snakket høyt med seg selv på badet, om jobben, om familien og om helse. Mannen hennes sa at han kunne alle svarene hennes utenat nå.
Kandidat nummer tretten var en høy mann i dress. Han het Ronald og kom fra Ghana. Ute på gangen hadde han fortalt at han kjørte buss. Nå så Priyanka at hendene hans skalv. «Jeg har ikke sovet i natt,» hvisket han. «Ikke jeg heller,» hvisket hun tilbake. Det hjalp litt å vite at hun ikke var alene.
Inne i rommet satt to sensorer ved et bord. Den ene smilte og forklarte hvordan prøven skulle gå. Først skulle de presentere seg selv. Så skulle de snakke sammen, to og to, om et tema. Til slutt skulle hver av dem si hva de mente, og hvorfor. «Det er helt i orden å spørre hvis dere ikke forstår. Dere kan alltid be meg om å gjenta.»
Presentasjonen gikk fint. Den hadde Priyanka øvd på hundre ganger. Hun fortalte om jobben, om mannen sin og om datteren som gikk i barnehagen. Ronald snakket om bussruta si og om de to sønnene sine. Stemmen hans var litt tynn, men han klarte det.
Så la sensoren et bilde på bordet. Det viste en familie i skiklær foran en hytte. Alle hadde ski på beina, og en liten gutt hadde snø i hele ansiktet. «Nå skal dere snakke sammen om friluftsliv og vinter i Norge. Hva liker dere å gjøre ute om vinteren?» Priyanka kjente at det ble helt tomt i hodet. Friluftsliv! Det hadde hun ikke øvd på i det hele tatt. Hun hadde aldri stått på ski. Om vinteren gikk hun helst fra bilen til jobben og fra jobben til bilen.
Hun så på Ronald. Han så ned på bildet og sa ingenting. Det gikk fem sekunder. Så gikk det ti. Da husket Priyanka hva læreren på norskkurset alltid sa. Når du ikke vet hva du skal si, kan du stille et spørsmål. «Ronald, du kjører buss. Hvordan er det å kjøre buss i Hamar når det snør mye?» Ronald løftet hodet. Nå smilte han for første gang. «Å, det er et eventyr! Bussen min satt fast i en bakke i en hel time i januar i fjor. Alle passasjerene gikk ut og dyttet. En gammel dame ga meg kaffe fra termosen sin.»
Etter det gikk det lettere. Priyanka fortalte om den første vinteren i Norge, da hun gikk til jobben i joggesko og falt tre ganger på én uke. Hun fortalte om beboerne på sykehjemmet, som alltid spurte om hun hadde vært på tur i helgen. Hun manglet noen ord, men hun fant andre. Da hun ikke kom på ordet for de tingene man har under skoene når det er glatt, prøvde hun å forklare det. «Det er små ting av gummi med spisser av metall. Man tar dem på skoene, så man ikke faller.» «Brodder,» sa sensoren. «Brodder! Takk. Jeg har tre par nå.»
Til slutt spurte sensoren om de mente at alle som bor i Norge, burde lære å gå på ski. Priyanka tenkte seg om. «Nei, det synes jeg ikke. Men jeg synes at alle burde prøve én gang. Da forstår man kanskje hvorfor nordmenn er så glade i vinteren. Det har ikke jeg forstått ennå.» Begge sensorene lo, og Priyanka så at den ene skrev noe på et ark.
Ute på gangen pustet de ut. Ronald tørket svetten av pannen. «Du reddet meg der inne. Tusen takk.» «Du reddet meg også. Jeg hadde ingenting å si om ski.» «Men du snakket om vinter i fem minutter!» «Ja. Og jeg har aldri gått på ski.»
Resultatet ville komme om noen uker. På vei til bussen gikk Priyanka gjennom Torggata, og foran en sportsbutikk stoppet hun. I vinduet sto et par blå ski, og ved siden av dem hang en lapp om nybegynnerkurs i langrenn for voksne. Hun ble stående en stund. Så åpnet hun døra og gikk inn.