Dugnad i borettslaget
What it's about: It's the spring community work day in the housing co-op. The neighbours rake, prune and pick up litter and explain what dugnad means, while grumbling that Mrs Dahl never helps. When they finish, she comes out with a waffle iron.
Klokka ti på lørdag formiddag banket det på døra. Det var naboen min, Svein, med en rive i hånda. «Har du glemt det? I dag er det dugnad!» «Nei da,» løy jeg og fant fram arbeidsklærne.
Utenfor blokkene sto nesten alle naboene. Noen hadde med seg river, andre bar store, svarte søppelsekker. Styrelederen, en høy dame med en lang liste, delte ut oppgaver. «Svein og du tar plenen og buskene. Barna plukker søppel. Og alle er ferdige før klokka ett!»
Kanskje lurer du på hva en dugnad er? Det er en gammel norsk tradisjon. Naboer jobber gratis sammen for å gjøre det fint der de bor. Ingen får betalt, men alle får et penere sted å bo. Og man blir bedre kjent med hverandre.
Vi raket gamle blader fra høsten, og Svein klippet buskene. Barna løp rundt med poser og plukket papir og plast. Det var tungt arbeid, men det var godt å være ute i frisk luft. «Ser du hvem som ikke er her?» spurte Svein og nikket mot et vindu i tredje etasje. «Fru Dahl. Hun kommer aldri på dugnad.»
Etter tre timer var vi ferdige. Hagen så fantastisk ut. Vi satte oss på benkene, slitne og skitne. Da åpnet døra i oppgang B seg, og ut kom fru Dahl. Hun bar et stort vaffeljern og en bolle med røre.
«Jeg er for gammel til å rake,» sa hun. «Men jeg er ikke for gammel til å steke vafler.»
Snart luktet det vafler i hele borettslaget. Vi spiste dem med syltetøy og rømme, og vi snakket og lo. Svein så på meg med munnen full av vaffel. «Kanskje fru Dahl er den viktigste personen på hele dugnaden.»