Besøk fra utlandet
What it's about: Maria's loud, sociable cousin John visits from Texas for the first time and keeps colliding with Norwegian habits: bread for breakfast, silent buses, friendly hiking trails and taco Friday.
Maria sto i ankomsthallen på Gardermoen og så på klokka for tredje gang. Fetteren hennes, John, skulle lande når som helst. Han bodde i Texas og hadde aldri vært i Norge før. Maria gledet seg til å vise ham landet sitt, men hun var også litt nervøs. Hun visste at mye i Norge var ganske annerledes enn i Texas.
Da John endelig kom ut gjennom dørene, slapp han kofferten og ga Maria en stor klem. Han snakket høyt og lo mye, og flere av de andre passasjerene snudde seg for å se. Maria smilte litt flaut. «Velkommen til Norge!» sa hun. «Takk! Det er kaldt her, men jeg er klar for eventyr!»
Neste morgen hadde Maria dekket på til en typisk norsk frokost: grovbrød, smør, syltetøy, leverpostei og selvfølgelig brunost. John satte seg ved bordet og så seg forvirret rundt. «Hvor er eggene? Og baconet? Og pannekakene?»
Maria lo. «I Norge spiser vi vanligvis brødskiver til frokost,» forklarte hun og ga ham ostehøvelen. John så skeptisk på den brune osten. «Er det sjokolade?» spurte han håpefullt. Maria fortalte at det var geitost, og at den smakte litt søtt. John skar en tynn skive, smakte forsiktig og rynket på nesen. «Det smaker … rart,» sa han ærlig. «Og det setter seg fast i tennene.»
Etter frokost tok de bussen inn til sentrum. På bussen var det helt stille. Folk så på telefonene sine eller ut av vinduet, og ingen snakket sammen. John var vant til å prate med alle, så han snudde seg mot mannen ved siden av seg. «Hi! How are you doing today?» Mannen så forskrekket på ham, mumlet noe og flyttet seg litt lenger bort. Maria dyttet forsiktig til fetteren sin. «Vi snakker ikke med fremmede på bussen,» hvisket hun. «Her liker folk å være i fred.» John ristet på hodet. «Dere nordmenn er så kalde!»
Senere på dagen gikk de tur i skogen like utenfor byen, og plutselig var alt forandret. Alle de møtte på stien, smilte og sa «hei» eller «god tur». «Hva er det som skjer?» spurte John. «På bussen var alle stille, men her i skogen er alle venner?» «Ute i naturen er vi alle like,» forklarte Maria. «Da er det høflig å hilse.» John syntes det var veldig forvirrende.
Da de ble sultne, stoppet de ved en kiosk. Maria kjøpte to pølser i lompe og ga den ene til John. Han holdt den opp og studerte den tynne lefsen rundt pølsen. «Er dette en tortilla?» «Nei, det er en lompe. Den er laget av potet.» John tok en bit og tygget langsomt. «Den er … interessant,» sa han diplomatisk. «Men jeg savner en skikkelig hamburger.»
Det var fredag, så til middag inviterte Maria på taco. Hun satte frem skåler med kjøttdeig, mais, agurk, paprika, rømme og revet ost. Da John så bordet, begynte han å le. «Kaller dere dette taco? I Texas ser taco helt annerledes ut. Og hvorfor er det agurk her?» Maria trakk på skuldrene. «Tacofredag er en norsk tradisjon. Nesten alle spiser det.»
Maten var rar, og reglene var vanskelige å forstå, men John hadde hatt en fin dag. Om kvelden satt de i sofaen med hver sin kopp te og en plate sjokolade. John smilte til Maria. «Norge er et merkelig land,» sa han. «Dere spiser søt ost, dere snakker ikke på bussen, og tacoen deres er feil.» Han tok en bit sjokolade. «Men det er veldig koselig her.» Maria lo. Det var godt å høre.