Budet
Yonas studerte økonomi i Bergen. Om kveldene syklet han rundt med mat. Jobben var hard, særlig i november, når det var mørkt og vått. Men én adresse likte han. Hver kveld klokka seks kom det en bestilling fra Sandviken: ei lita fiskesuppe til Osvald Hauge, tredje etasje. Osvald var over nitti år. Han åpnet alltid døra før Yonas rakk å ringe på. «Der er du! Er det kaldt ute i dag?» «Litt kaldt. Men det går bra.» «Og eksamen? Har du lest nok?»
Hver kveld snakket de i fem minutter, om været, om eksamen og om fotball. Osvald hadde sett Brann på stadion i 1963 og husket alle målene. En kveld møtte Yonas naboen til Osvald i trappa. Hun bar en tung pose fra butikken. «Skal du til Osvald? Igjen?» «Ja, han bestiller suppe hver dag.» «Så rart. Osvald lager den beste fiskesuppa i hele Sandviken. Han var kokk på en båt i førti år.» Yonas sto lenge i trappa med suppa i hånda. Så forsto han det. Osvald trengte ikke suppe. Han trengte noen som ringte på.
Neste kveld kom det ingen bestilling klokka seks. Ikke klokka sju heller. Yonas så på mobilen hele tiden. Var det noe galt? Klokka ni syklet han til Sandviken, uten mat. Han ringte på. Ingen åpnet. Han ringte igjen. Endelig gikk døra opp. Osvald sto der med forkle på. «Der er du! Jeg trodde aldri du skulle komme.» «Men du har ikke bestilt noe i dag.» «Nei. I dag har jeg laget suppe selv. Til to.» På kjøkkenbordet sto det to dype tallerkener og ei stor gryte. Det luktet fisk, fløte og dill. Yonas hengte den våte jakka si på en knagg og satte seg.
عمّ تدور القصة: Every evening at six, student and food-delivery rider Yonas brings one small fish soup to Osvald, who is over 90, in Sandviken, Bergen. When a neighbor reveals that Osvald was a ship's cook who makes the best fish soup in the area, Yonas understands the orders are about the doorbell, and one evening, when no order comes, he rides there anyway.